Miljøkravene – strenge nok?

Spørsmål:
Hvorfor er det ikke stilt strengere miljøkrav?

Svar:
Målet for disse veiledende kriterier at de skal kunne anvendes ved alt offentlig innkjøp.
Ved utarbeidelse av kriteriesettene har vi lagt til grunn at miljøkravene skal legges på et strengere nivå enn det som følger direkte av lovpålagte krav. En rekke miljøkrav er allerede stilt gjennom produktkrav etc. i gjeldende regelverk, og er derfor ikke gjengitt på nytt i kriteriesettene. Kravene må også utformes slik at det blir tilstrekkelig konkurranse innenfor leverandørmarkedet, og stilles slik at leverandørene er i stand til å legge fram tilfredsstillende dokumentasjon for at kravene kan møtes.

Det grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet, som fremgår av anskaffelsesforskriften § 3 -1, femte ledd, innebærer at de miljøkrav og -kriterier som stilles skal stå i forhold til kontrakten som skal inngås. Et av de grunnleggende prinsippene er at kravene må være relevante for den konkrete kontrakten, og dokumentasjonskravene som stilles skal også stå i forhold til kontrakten.

Krav til miljøledelsessystemer

Spørsmål:
Kan vi kreve at leverandøren skal ha et miljøledelsessystem?

Svar:
Ja, under visse forutsetninger. I anskaffelsesforskriften § 17-13, første ledd, er det tatt inn bestemmelser om at miljøledelsessystemer kan kreves som bevis for leverandørens tekniske evner ved innkjøp av tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, under forutsetning av at dette har betydning for den kontrakten som skal gjennomføres. Denne bestemmelsen er ny i forhold til den tidligere forskriften. Innkjøp av varer omfattes derimot ikke av bestemmelsen. Vi har derfor i våre anbefalte kriterier ikke hatt anledning til å utforme krav til miljøledelse hos leverandører av varekontrakter.

For vare- og tjenestekontrakter er det for øvrig iht. anskaffelsesforskriftens § 17-9 (1), bokstav c nr 2, som et alternativ til å be om miljøledelsestiltak, fullt mulig å be om en beskrivelse av metoder for kvalitetssikring som ledd i leverandørens tekniske kvalifikasjoner. I flere av de anbefalte kriteriene er denne teknikken benyttet.

Miljømerkede produkter

Spørsmål:
Kan man kreve at et produkt skal være miljømerket?

Svar:
Nei, men det er mulig å bruke kriteriene for en miljømerkeordning som for eksempel teknisk spesifikasjon eller tildelingskriterium. En lisens, sertifisering eller bruk av for eksempel miljømerkene Svanen eller EU-blomsten, kan brukes som dokumentasjon fra leverandøren, men annen tilsvarende dokumentasjon må også godkjennes som dokumentasjon.

I våre anbefalte kriteriesett har vi i stor utstrekning brukt deler av kriteriene bak Svanemerket som kriterier, og lagt opp til at merkeordningen kan brukes som dokumentasjon for virksomhetene som har slik lisens for sine produkter. I anskaffelsessammenheng har vi ikke anledning til å preferere merkeordningene som sådan, men det er anledning til å bruke hele eller deler av kriteriene bak miljømerkeordningene. For å sikre at miljøkriteriene er formulert klart og presist, og for å ivareta hensynene til forutsigbarhet, likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet, har vi valgt å synliggjøre de anbefalte kriteriene, og ikke bare henvise til de ulike miljømerkeordningene hvor gode kriterier finnes.

Dokumentasjonskrav

Spørsmål:
Hvorfor har man i de veiledende miljøkriteriene lagt seg på et minimumsnivå for dokumentasjonskrav?

Svar:
Etter hovedregelen er det ikke anledning til å vise til et bestemt merke eller en bestemt prosess. Hvis det vises til en bestemt miljømerkeordning, skal leverandørene av hensyn til likebehandlingsprinsippet også gis anledning til å kunne dokumentere at de tilfredsstiller miljøkriteriene på annen måte enn ved fremleggelse av lisensbevis eller sertifikater, ved at det gis adgang til å legge fra ”tilsvarende dokumentasjon”. Av hensyn til enkeltheten og for i best mulig grad å ivareta hensynet til proporsjonalitet, har vi derfor i stor grad anbefalt at leverandøren skal kunne dokumentere at de tilfredsstiller miljøkravene gjennom egenerklæring. For å sikre at egenerklæringen har et reelt innhold, bør oppdragsgiver alltid sørge for å vinneren av oppdraget viser at miljøkravene fraktisk er oppfylt.

Kan det stilles særlige miljøkrav til transport av produktene?

Spørsmål:
Miljøbelastningen fra transport av varer og tjenester utgjør i dag en vesentlig del av miljøbelastningen. Hvorfor har man ikke tatt større hensyn til dette ved utforming av miljøkriteriene?

Svar:
For enkelte kontrakter har vi lagt opp til at det kan stilles kontraktskrav til hvordan transporten skal gjennomføres ved levering av varer eller tjenester. Miljøhensyn ivaretas for eksempel ved å etterspørre større og færre leveranser, samt at det kan stilles krav til at sjåførene gis opplæring i økonomisk kjøring. Skal det stilles slike krav, forutsettes det at kravene er proporsjonale og i samsvar med kontraktsgjenstanden.

For en rekke kontrakter vil det være vanskelig å stille krav til at transporten for eksempel skal være kortreist – sistnevnte vil etter hovedregelen ikke være i samsvar med likebehandling og ikke-diskriminering siden leverandører i EØS-området skal behandles likt.

CO2 kvoter og klimanøytralitet

Spørsmål:
Hvorfor er det ikke utarbeidet tildelingskriterier om klimanøytralitet og kjøp av CO2-kvoter?

Svar:
Tildelingskriteriet om klimanøytralitet og kjøp av CO2-kvoter tas ut i denne runden. Forslaget kan både rettslig og faktisk være vanskelig å iverksette i dag. Valg av energibærer knyttet til produksjon av varer eller tjenester kan for mange leverandører være vanskelig å måle. Prisen på kvoter må oppgis og må evt. tas med i prisvurderingen. Dette kan pr. dato oppfattes som for krevende for leverandørene. 

Bærekraftig innkjøp

Spørsmål:
Hva er forskjellen mellom miljøriktig/miljøbevisste innkjøp og bærekraftig innkjøp?

Svar:
Miljøriktige innkjøp innebærer at miljøriktige produkter fremmes gjennom forskjellige former for miljøkrav og -kriterier ved innkjøp. Bærekraftig innkjøp innebærer at man tar et bredere perspektiv, og inkluderer sosiale, etiske, arbeidsrettslige og økonomiske hensyn i anskaffelsen.

Spørsmål:
I hvilken grad bidrar kriteriene til miljøbevisst innovasjon av varer og tjenester?

Svar:
Det er en forutsetning for innovasjon at markedet gir klare, konsistente og langsiktige signaler om hvilke produktegenskaper som vil gi konkurransefortrinn framover. Helst skal det være mulig å kvantifisere hvilke verdifordeler visse miljøegenskaper vil gi. Miljøkriteriene som nå er utviklet er et først skritt i å gi slike signaler.

Spørsmål:
I hvilken grad er offentlige oppdragsgivere forpliktet til å bruke kriteriene?

Svar:
Kriteriene er i utgangspunktet veiledende og ikke obligatoriske. I følge regelverket har oppdragsgiver plikt til å ta miljøhensyn i planleggingsfasen, og i den sammenheng vil de veiledende kriteriesettene vil være gode verktøy.

For statlige oppdragsgivere er kravet til å ta miljøhensyn i offentlige anskaffelser også pålagt gjennom det årlige tildelingsbrevet som sendes fra departementene til sine underliggende etater. Den enkelte statlige virksomhet er her bedt om å sørge for å følge opp miljøpolitikken for statlige innkjøp og den skal inngå i det interne styringssystemet til den enkelte virksomhet.  Dette innebærer at statlige etater har fått en særlig forpliktelse til å følge opp og implementere miljøhensyn i sine anskaffelser og virksomhetene skal kunne dokumentere at miljøkriterier og livsløpskriterier er tatt hensyn til når det gjelder valg av leverandør/produkt innenfor prioriterte produktgrupper.